Bakteriologisk nedbrytning av organisk stoff i ledningsnettet kan gi dårlig lukt og smak. Anaerob nedbrytning (uten oksygen) kan føre til dannelse av illeluktende hydrogensulfid. Alger kan skille ut organiske stoffer som danner illeluktende forbindelser etter kontakt med klor. Høye konsentrasjoner av humusstoffer kan gi myrsmak på vannet.

Kjemikalier som fenoler og mineraloljer kan i små mengder gi ubehagelig lukt og smak. Høyt kloridinnhold gir saltsmak på vann. Utløste metaller som jern, mangan, sink og kobber kan gi ubehagelig smak. Desinfisering med klor vil kunne gi vannet en klorsmak når klorinnholdet er høyt nok.

Hvilke metoder benyttes for å redusere lukt og smak?
For lukt og smak i forbindelse med klor er aktivt kull en vanlig rensemetode.